Øyet og virkeligheten

Det  er kommet en ny bok i Fruenes bibliotek.

Den heter 

Øyet og virkeligheten.

Det er Kolbein Falkeid sin siste diktsamling.

Vi leser ordene.

De treffer tankene.

De treffer hjertet.

Vi nikker og sier 

sånn er det!

Unas kafè

Langt og lenger enn langt

oppi skogen

er det en benk av gamle, grove stokker.

Det er Unas kafè, Una

som er fire gravalvorlige år

og den eneste som har nøkler til kafèen, nøkler

av den gjennomsiktigste luft.

Først, med et oppsyn av absolutt kyndighet,

stiller hun seg på stien foran benken

og låser opp ytterdøra, luft den også.

Så tar hun to skritt frem og låser opp

til det aller helligste, kafèen, selve kafèen!

Vi setter oss på den morkne benken,

utmattede etter den lange skogsturen,

skrubbsultne.

Una piler frem og tilbake,

plukker store blade av åkersennep og syre,

legger engsoleie, rødkløver og mye annet

som bare mesterkokkene kjenner til,

på de grønne tallerknene-

Og serverer oss - en etter en-

med den elegansen som bare prinsesser utlært i faget

kan fremvise.

Vi nyter hver munnfull og med andakt

i  hvert tygg. Kjenner kreftene

langsomt komme tilbake. Takker for maten

og leverer tallerkenen til Una. Hun hiver dem bak benken,

enkelt og greit.

Så reiser vi oss, de to dørene låses,

kafèen stenges, Una blir Una igjen,

og på hjemturen fra denne kafèen

langt og lenger enn langt oppi skogen

sjangler vi lykkelig stappmette

ned til den lille byen

hvor hvert åpent kjøkkenvindu
lukter tarvelig middagsmat, en matt

avglans av herremåltidet

tarmtottene ennå tenker på.