Fruene kjører ofte forbi Vigdarvatnet.
Enkelte morgener ligger tåkedisen over vannet
og skaper et eventyrlandskap.
Forleden leste vi sagnet om et brudepar
som skulle til kirken og bli vigd.
Det var vinter, is og snø .
De gikk over vannet.
Isen brast og brudeparet omkom.
De ble vigd i vannet-
derav navnet Vigdarvatnet.
Eg liker deg.
Eg smile-
heile veien hjem.
Du e fine
Ikkje alltid lette å forstå
Fulle av kontrastar
Varm og mjuk
og så kan du væra heilt rå.
Du e byen min
med salte kyss og nordavind
Du e byen min
Eg kjenne pusten din mot mitt kinn.
Du vise deg fram på mange måtar
Vild og gal
og heilt sakral.
Blått og grønt, riggar og båtar
Gyllen rød e heilt normalt.
Du ruske meg i håret
Gir meg ein deilige klem
Eg like deg
Eg smile
heile veien hjem
Du e byen min
Med salte kyss og nordavind
Du e byen min
Eg kjenne pusten din mot mitt kinn
Forleden leste vi verdens søteste historie.
Familiens farfar, organisten,
var ute og gikk med sine foreldre.
Han var fem år gammel.
Plutselig var femåringen vekk.
Det ble lett overalt.
Ingen gutt var å se.
Da kom "armeens" messingblåsere marsjerende,
og midt i korpset gikk femåringen.
Klart han måtte være
midt i musikken.
setter orgelpipene på plass under håndskrevne noter av Fartein Valen.
En arv etter farfar.
I kveld blir det orgelmusikk på musikkanlegget.
I dag tok Fruene turen til Etne.
Der har vi selvfølgelig vært mange ganger før.
Vi har kjørt Haukelivegen gjennom sentrum.
Alltid på vei videre,
til fjells eller over fjellet.
I dag tok vi av til venstre.
Vi skulle til Stødle kirke.
Fruene åpnet døren
og trådde inn i kirkerommet som var fylt av sollys.
Kirkens historie ligger bokstavlig talt i veggene.
Her kan du lese om Stødle Kyrkje
Vil du ta turen til Stødle Kirke får du nøkkelen
på Fugl Fønix i Etne sentrum.
Fruene har holdt pusten lenge.
Vi har vært inne og alene-
det har vært forbud og påbud.
Nå håper vi på bedre tider.
I lykkerus tar vi kohorten med oss,
har kaffe på termosen
og drar på tur til Rosendal.
Der har nasjonalromantikken fått et urbant penselstrøk.
I Rosendal møtes internasjonale kunstnere til festival
og kunstgalleriet er kjent for sine flotte utstillinger.
Vi anbefaler en tur til Rosendal.
Her kan du lese om
https://www.baroniet.no/rosendal-festival/
Vi starter med å si som Ingrid Espelid-
vi juksa litt.
Marsipanen til påskegodteriet kjøpte vi nemlig i butikken-
ekte marsipan.
Vi delte marsipanmassen i tre deler,
og tilsatte forskjellig smak.
En del med revet appelsinskall,
en del med hakket Dajm
og en del cognac.
Vi formet massen til egg og dyppet de i smeltet mørk sjokolade.
Med et dryss av fargerik kakepynt ble
påskegodtene lekre og knasende gode.
Fruene ønsker alle en riktig god påske!
I dag er det verdens poesidag.
Fruene leser at formålet med dagen er
" å sette fokus på språklig mangfold og poesi som et viktig kulturuttrykk."
Vi opplever en rik blomstring av poesi.
Mange setter ord på de små, store erfaringene livet byr på.
Den siste tiden har vært preget av andre språklige uttrykk-
pressekonferanser, nyheter og statistikk.
Fruene leser Kolbein Falkeid med beundring.
Et dikt om dagen i dag,
skrevet for lenge siden.
Hvor hadde vi det fra?
Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det? Hvor har vi det fra?
Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden har vi det fra?
