Ambrosiabrød

 

Fruene har lest

at i gresk mytologi

 er Ambrosia gudenes nektar

 som de spiste for å holde seg unge og vakre. 

Bare lukten av nybakt Ambrosiabrød

 får oss til å føle oss glad og fine -

og ganske unge også.

Oppskriften vi bruker er nok til fem ambrosiabrød.

Kok opp 1/2 l melk, 1 kopp sukker,75 gram smør og ca 200 gram rosiner i en kjele.

Løs opp 50 gram gjær i væsken når den er blitt "fingervarm."

Arbeid inn 800 gram hvetemel,1ss kardemomme.

La deigen stå til heving 30-40 minutter.

Bak ut fem brød, som settes til heving på nytt.

 Denne gang i 50 min.

Pensles med egg og stekes i 175 grader i 40-50 minutt.

Fruene smører et par skiver Ambrosiabrød som vi nyter til en kopp te

mens vi leser om

Biskop Ambrosius av Milano.

Han var helgen, teolog og salmedikter. 

Sagnet forteller at en en bisverm

 satte seg i munnen hans uten å skade han.

Da biene fløy vekk, 

lå en dråpe honning igjen på tungen..

Dette gjorde ham veldig veltalende.

Om Ambrosius spiste Ambrosiabrød

 sier historien ingenting om.

  

Trendy tradisjonsmiddag

Fruene er nøye med råvarene.

Vi handler ofte lokalt.

 Det er hverdagsglede.

En favoritt på middagsbordet er
" sosakjøtt."
Det er en trendy tradisjonsmiddag
og smaker fabelaktig.

Fruene gjør klart kjøtt av storfe.
 Det skjæres i passe store stykker.
og gnis inn med salt og pepper.
Vi vender kjøttet i mel
og har det i en varm gryte med smeltet smør.
Når alle kjøttstykkene har fått en fin brun stekehinne
legges alt i gryten .
Vi heller forsiktig vann over og lar det koke opp.
Fruene lar kjøttet koke i tre timer.

Kjøttet blir mørt og smakfullt,
og blir servert med poteter og grønnsaker  til.

 

Fruene anbefaler
Dexter av Velde.
( Dexter fe fra Vats kjøpt på Rekoringen).

Tenk at .....
Gordon Ramsey også bruker Dexter fe.

Fruene på museum

Fruene er havnet på museum
og vi liker det.
Å besøke museet i byen vår er inspirerende.
Vi liker harmonien i de gamle tekstilene-
strukturen i trearbeidene.

En times vandring i byens historie er fint.
Vi tar den med oss
 ut i den mørke januardagen.

Fruene anbefaler et besøk på Karmsund Folkemuseum.
Her kan du lese mer om Haugalandmuseet.
haugalandmuseet.no

 

Skomakerinnå

I dag er Fruene på bytur.
Vi liker det.
Det er en frisk og fin rusletur.
Med en Kardemommeby følelse
tar vi turen til Skomakerinnå.
Her er det livlig.
Noen er innom for å hente,
andre skal levere.
En kommer innom for en prat og en klem.
Vi blir møtt med begeistring og smil.

Lærerhjertet blir mykt
når skomakerinnå forteller at hun elsket
Skomakerskolen.
 Den var praktisk og jordnær.

I en tid hvor vi må spare miljøet
er det viktig å reparere i stedet for å kaste.
Derfor heier vi på  den travle Skomakerinnå.

Hvis noen lurer på hvor hun holder til-
er det rett over Amundsen på hjørna
som slett ikke ligger på hjørnet lenger.

The Rising Tide

 Fruene har vært betatt fra første stund.
Hestene i Kvalsvik er vakre.
Før vi hadde lest historien
laget vi vår egen.
Det er en lengsel i skulpturene.
Som i et dikt av Kolbein Falkeid fabulerte vi om
fjerne kyster  og fremmede land.

Kunstneren kaller verket The Rising Tide.
Historien er spennende og aktuell.

Jason deCaires Taylor

viser hva  klimaendringer kan føre til. 

Hestene blir utsatt for tidevannet.

The Rising Tide.

Vi har lest at tidligere stod skulpturene i Themsen.

Der stod de med ansiktet vendt mot Parlamentet.

Jason deCaires Taylor 

 bruker kunsten i en viktig debatt.