Vidunderlig

Livet er

 forunderlig,

underlig

og 

vidunderlig.

Fruene glemmer tid og sted.
Noen vers av Herman Wildenvey
dukker opp i tankene.

I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da listet lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
Barn sier presten, se presten ber,
og du forstyrrer hans bønn

Jeg var på vei til min elskede, jeg.
sier piken med senkte blikke
Jeg tenkte på ham og jeg så deg ikke .
Og da er det underlig rart av deg
som tenkte på Gud,- at du så meg.


Fruene anbefaler
 alle
prester,
kjærestepar
 og
alle andre
 en tur i oktoberhagen.