I boken
"Jeg vet en vind"
som Erik Bye har skrevet,
står det at
Hildringstimen
er en vise
som handler om
å være på kurs med seg selv.
Visen begynner sånn...
I hildringstimen er det godt å seile.
En kaffekjeft og stomp med sirup på.
Du åpner med et smell ditt rorhusvindu
og stikker nesa ut og snuser mot det blå.
I et annet vers leser vi...
I slikt et lys, da blir alt mørkt et minne
du hviler hånden rolig mot ditt ratt
og knukker tommelen mot midtskipsmerket,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar