Forleden leste vi verdens søteste historie.
Familiens farfar, organisten,
var ute og gikk med sine foreldre.
Han var fem år gammel.
Plutselig var femåringen vekk.
Det ble lett overalt.
Ingen gutt var å se.
Da kom "armeens" messingblåsere marsjerende,
og midt i korpset gikk femåringen.
Klart han måtte være
midt i musikken.
Fruene tørker støv av en H
setter orgelpipene på plass under håndskrevne noter av Fartein Valen.
En arv etter farfar.
I kveld blir det orgelmusikk på musikkanlegget.
Takk! Minnes onkel Bjarne med glede :-)
SvarSlett