I dag er det verdens poesidag.
Fruene leser at formålet med dagen er
" å sette fokus på språklig mangfold og poesi som et viktig kulturuttrykk."
Vi opplever en rik blomstring av poesi.
Mange setter ord på de små, store erfaringene livet byr på.
Den siste tiden har vært preget av andre språklige uttrykk-
pressekonferanser, nyheter og statistikk.
Fruene leser Kolbein Falkeid med beundring.
Et dikt om dagen i dag,
skrevet for lenge siden.
Hvor hadde vi det fra?
Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det? Hvor har vi det fra?
Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden har vi det fra?
