Hundre år

Fruene kjenner ikke mange hundreåringer.

Vi har lest om en

og sett bilder av noen,

men vi kjenner nesten ingen.

Før nå.

I dag er Nelly hundre år.

For noen uker siden var hun på Markedet og handlet.

Hun feirer bursdag i silkekjole med rød leppestift,

og ønsker seg tyve år til

fordi det er så mye hun har lyst til å gjøre.

Hundre år og livslysten.

( bildet har vi hentet fra Haugesunds Avis)

For en tid tilbake 

sa Nelly til familien

at nå trodde hun det gikk mot slutten.

På spørsmålet om hun var dårlig 

svarte hun kjapt

Jeg er så trøtt om morgenen!

Gratulerer til Nelly
og alle andre livsnytere.

Klikk og musikk

Når Fruene er ute i naturen 

tenker vi ofte på musikk.

En varm solskinnsdag

kan være myk og varm 

som tonen i en saksofon.
Minnet om stemningen
sitter i kroppen.
Bildene har vi på Macen .

I dag har Fruene vært ute.
Februar er dramatisk.
Tålmodig prøver vi å fange opplevelsen.
Med iskalde fingre jobber vi med kamera.
Det er orgelmusikk i opplevelsen
og kanskje et par tromboner.
Det ble klikk og musikk.

Tenk at....

Tenk at Herr Flid 

trodde Fruene var blitt interessert i jus,

da vi fortalte at vi skulle kjøpe 

Norges Låver på salg.
Fruene er nok mer opptatt av arkitektur enn lover,
og vi har minnebrikken full av låver.

Dette kan du lese i Norges låver
Snigleforma og vel fire meter brei ligg køyrebanen der,
slakt skrånande i ein mjuk sving frå tunet og opp til låvebrua som endar
i ein mura kvelving i nordre løegavlen.

Enda en liten hverdagshistorie

Vi valgte Astrid Lindgren sitt forfatterskap
da Frueskolen skulle ha leseprosjekt.
Et stort skattekammer
for store og små. 

Hver morgen startet vi med høytlesing.

Dagene ble viet språk.

Lesing 

er mye mer enn å lese bokstaver.

Ord 

 skaper bilder .

Begreper

 får oss til å forstå.

Uttrykk

 gjør språket rikt og spennende.

Det er et felleskap

  å ha lest samme boken.

I Fruenes klasserom leste vi 

Brødrene Løvehjerte.

Et besøk i Nangijala gir oss mye å tenke på.

Astrid Lindgren sitt språk gir oss mye å snakke om.

I boken om Brødrene Løvehjerte
sier Jonatan-
 det er ting som må gjøres,
selv om de er farlige,
for ellers er man ikke noe menneske ,
bare en liten lort.

Vi snakket om ansvar.
Vi snakket om mot.

En dag overhørte Fruene en alvorlig samtale blant niåringene-
Du må jo gjørra det
ellers e du barra ein liten lort....

En liten historie
fra en Fruehverdag
uten Røe Isaksen sine studiepoeng.


Til informasjon .
Det er  skolens inspektør som naturlig ble
Pippilotta Victoralia Rullegardinia  Krysmynta Efraimsdotter Langstrømpe for noen timer.

Rai, rai

På denne tiden av året , 

har Fruene et eget sangreportoar.

Sov du vesle spire ung,

bruker vi når frosten kommer 

og vi er bekymret for at noe i hagen skal ødelegges.

Det hender vi tar et par strofer av

No livnar det i lundar også.

I dag gikk vi en liten hagerunde.

Snøklokkene står i knopp.

Klosterklokkene viser seg. 

Tulipanene vi plantet i høst er på vei.

Med et stort smil

tar vi en DDE.

Her e det liv

rai, rai.....

Å fange lyset

 Fruene prøver stadig vekk 

å fange lyset med kamera.

Vi blir så oppslukt 

at vi ikke ser oss for.

I dag stod vi plutselig til knes i gjørme.

Det gikk bra med kamera.

Klærne er i vaskemaskinen 

og skoene står til tørk.

Så får det heller våge seg

at det ble noen blåmerker her og der.