Fruene syns den er en ordentlig rabagast.
Den dukker opp uten å være buden,
er umulig å bli kvitt
og gjør mye ut av seg.
Hele sommeren forsøker vi
å nappe, dra og luke,
men det nytter ikke.
Nå er det oktober og rabagasten står der som en dronning i solen.
Bare en eneste en.
Regnet har gitt kjolen perler på
og den står så vakker mot den blå himmelen,
den rabagasten.
